Det Norske Akademis Ordbok

chorus

chorus 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; choruset, chorus
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
choruset
ubestemt form flertall
chorus
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko:´rus]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin chorus 'kor, kordans, ringdans', fra gresk choros; samme ord som kor
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 | se kor
SITATER
  • det er samtids-karavanen … med sit chorus, der i blinde svær til fanen
     (Henrik Ibsen Digte 158 1875)
  • korus af oldinger i en antik tragedie
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 241)
  • unge piker, som i chorus ropte: Fy, aa fy!
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 71 1924)