sjebek
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; sjebeken, sjebeker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
sjebeken
ubestemt form flertall
sjebeker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃebe´k:]
ETYMOLOGI
via fransk chébec, trolig fra italiensk sciabecco, trolig fra spansk jabeque, fra arabisk, trolig beslektet med et ord med betydningen 'nett'
BETYDNING OG BRUK
sjøfart, om forhold i Middelhavet
langt og smalt seil- og rofartøy (brukt til fiske), med
to eller tre master
SITAT
-
marokkanske schebekker