chaussé
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; chausseen, chausseer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chausseen
ubestemt form flertall
chausseer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃåse:´]
ETYMOLOGI
fra fransk chaussée, av middelalderlatin (via) calciata 'vei dekket med kalkstein'
BETYDNING OG BRUK
stor og bred landevei med kraftig veidekke
SITATER
-
jf.Ljabruveien … ble anlagt i 1850-årene, og het Ljabrochausséen frem til navneendringen [i 1929](Oslo byleksikon (5. utgave) 338/2)
-
en automobil ventet paa dem ved chausseen
-
[Stalheimskleiva er] en av landets første veier bygd etter de nye veitekniske krav som kom omkring 1850, den såkalte chausseen(Bergens Tidende 24.12.2009/27)