sjarmere - Det Norske Akademis ordbok

sjarmere

verb

MODERAT BOKMÅLsjarmerte, sjarmert

preteritum

sjarmerte

perfektum partisipp

sjarmert

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ʃarme:´rə]

ETYMOLOGI

fra fransk charmer 'sjarmere', avledet av charm 'sjarm'; se sjarm; se også sjarmerende

BETYDNING OG BRUK

gjøre et godt inntrykk (på)

; bruke sjarm for å oppnå noe, vinne noen

; fortrylle

; bedåre

SITATER

det er gutten i ham, dette selvtillitsfulle, som charmerer oss

(Samtiden 1929/467 Jacob S. Worm-Müller)
[sangen] charmerer ved sin henrivende ynde

(Nationen 1930/300/4/2)
hun charmerte prisene ned hos kjøbmennene med sin lille muntre replikk

(Sfinx Kjent folk gjennem årene 27 1936)
[Ernst] Rolf kom, charmerte og vant med sine sjømannsviser

(Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 101 1945)
jeg … øser ut for ham hvor slem jeg egentlig er, men på en måte som jeg håper vil charmere støvlene av ham

(Liv Ullmann Forandringen 161 1976)
jeg er fullstendig sjarmert i senk av denne håpløst gammeldagse LP’n som ikke en gang har med en synthesizer

(Under dusken 1984/nr. 3/8)
jeg merker at de liker meg. Jeg sjarmerer dem

(Marion Hagen Akt LBK 1999)
Ane Brun har en stemme som sjarmerer lytteren i senk

(Universitas 2005/nr. 4 LBK)

UTTRYKK

være sjarmert i

nå sjelden

være betatt av

jeg erindrer, at jeg … var charmeret i hende

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 8)
kammerherre Morgenstjerne er meget charmeret i hende

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 227)

refleksivt

sjarmere seg

sjelden

sjarmantisere

SITAT