sjarm
substantiv
ETYMOLOGI
fra fransk charme 'sjarm', fra gammelfransk charme 'trolldom, fortryllelse', av latin carmen 'sang, tryllesang, trylleformular'
BETYDNING OG BRUK
1
om person eller personlige forhold
evne til å virke (umiddelbart) inntagende og tiltrekkende
på andre
; tiltrekning
EKSEMPLER
-
ha sjarm
-
mangle sjarm
-
skru på sjarmen
SITATER
-
[det er] undertiden en egen charme ved at være blant bare manfolk
-
der er en egen charme ved en ugift præst(Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 247)
-
den gode Brede lot sig aldrig varig kue. Det var hans bedste side, hans charme
-
hans væsens … charme
-
uten en viss charme og intelligens kan en forbryter ikke bli stor her over
-
ved hjelp av uimotståelig sjarm og listige overtalelseskunstner «tiltusket» hun seg en rekke klenodier fra privatpersoner og institusjoner(Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
-
[jeg] skrudde på sjarmen og fikk henne til å le(Abid Raja Min skyld 97 2021)
2
om andre ting eller forhold
inntagende, tiltrekkende, tiltalende egenskap, side
EKSEMPLER
-
alle årstider har sin sjarm
-
det er en egen sjarm med åpent ildsted
SITATER
-
mosselukta har sin sjarm og er et tegn på at byen enn så lenge er en produserende by
-
«Nordens rose», som byen [Chiang Mai] kalles, har mistet mye av sin sjarm(Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)