Det Norske Akademis Ordbok

sjarm

sjarm 
substantiv
BØYNINGen; sjarmen
UTTALE[ʃarm]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk charme 'sjarm', fra gammelfransk charme 'trolldom, fortryllelse', av latin carmen 'sang, tryllesang, trylleformular'
BETYDNING OG BRUK
1 
om person eller personlige forhold
 evne til å virke (umiddelbart) inntagende og tiltrekkende på andre
; tiltrekning
EKSEMPLER
  • ha sjarm
  • mangle sjarm
  • skru på sjarmen
SITATER
  • [det er] undertiden en egen charme ved at være blant bare manfolk
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 139 1883)
  • der er en egen charme ved en ugift præst
     (Alexander L. Kielland Garman og Worse (1899) 247)
  • den gode Brede lot sig aldrig varig kue. Det var hans bedste side, hans charme
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 265 1917)
  • hans væsens … charme
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 75 1923)
  • uten en viss charme og intelligens kan en forbryter ikke bli stor her over
     (Max Mauser En hai følger båten 191 1939)
  • ved hjelp av uimotståelig sjarm og listige overtalelseskunstner «tiltusket» hun seg en rekke klenodier fra privatpersoner og institusjoner
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • [jeg] skrudde på sjarmen og fikk henne til å le
     (Abid Raja Min skyld 97 2021)
2 
om andre ting eller forhold
 inntagende, tiltrekkende, tiltalende egenskap, side
EKSEMPLER
  • alle årstider har sin sjarm
  • det er en egen sjarm med åpent ildsted
SITATER