charm
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; charmen, charms 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
charmen
ubestemt form flertall
charms
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tʃa:rm]
ETYMOLOGI
via engelsk charm, fra gammelfransk charme 'trolldom, fortryllelse', av latin carmen 'sang, tryllesang, trylleformular'; jf. sjarm
BETYDNING OG BRUK
amulettlignende gjenstand som anheng på smykke
SITAT
-
[han husket] gullringene hennes, og gullarmbåndet med en hel liten samling av klirrende charms på(Geir Gulliksen og Håvard Syvertsen In vivo LBK 2004)