chant
substantiv
BØYNINGen; chanten, chanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
chanten
ubestemt form flertall
chanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃa:´nt], [tʃa:´nt]
ETYMOLOGI
trolig via engelsk chant, fra fransk chant, av latin cantus 'sang,
synging'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
enstemmig liturgisk sang med fri rytme
2
monoton, messende sang (især sunget av folkemengde)
SITAT
-
supporterne fra de to lagene [skal] synge chanten sammen(Haugesunds Avis 18.09.2013/6–7)