khan
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; khanen, khaner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
khanen
ubestemt form flertall
khaner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:n]
ETYMOLOGI
fra tyrkisk 'prins,
fyrste'
BETYDNING OG BRUK
om asiatiske forhold
hersker(tittel) hos visse mongolske og tyrkiske folk
SITATER
-
russiske indgreb i [torgotenes] og deres chans rettigheder(Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 159)
-
[kosakken] har aldrig været træl under en khan, en pan eller bojar(Knut Hamsun Samlede romaner og fortællinger V 195)
-
i 1783 kunngjorde Katarina helt enkelt at khanen på Krim og folket hans fra nå av var å regne som den russiske keiserens undersåtter(Erika Fatland Grensen 379–380 2017)