champion
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; championen, championer eller champions 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
championen
ubestemt form flertall
championer eller champions
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tʃæ´mpi(ə)n], [ʃa´mpiån]
ETYMOLOGI
via engelsk champion, fra gammelfransk champion, av senlatin campio (genitiv campionis) 'arenakjemper', avledet av campus 'mark, slagmark'
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
mester i visse grener (f.eks. ridning, travkjøring)
SITATER
-
championen er dagens helt og hans type tidens ideal(A-magasinet 14.03.1931/11)
-
«Han blir champion!» En anden: «Nei, Gregorius gir nok ikke pokalen fra sig!»
-
Vidar Hop [har] gode muligheter for å bli årets champion for første gang(Aftenposten 08.09.2013/Sport/49)
2
zoologi
høyt premiert dyr, især hund
SITATER
-
svenske tjenestehunder må avlegge bruksprøve for å bli champion(VG 16.12.1965/15)
-
ikke nettopp noe dyrskue av premiedyr og såkalte champions