sjagrinere verb BØYNINGsjagrinerte, sjagrinert, sjagrinering preteritum sjagrinerte perfektum partisipp sjagrinert verbalsubstantiv sjagrinering UTTALE[ʃagrine:´rə] ETYMOLOGI fra fransk chagriner, avledet av chagrin; se sjagreng BETYDNING OG BRUK gi (papir eller lær) et utseende som minner om sjagreng
