sert
substantiv
BØYNINGet; sertet, sert 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
sertet
ubestemt form flertall
sert
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sært]
ETYMOLOGI
forkortet form av sertifikat
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i bestemt form
førerkort
| jf. lappen
SITATER
-
[han] trodde vel bare [Toyotaen] ville tusle og gå den dagen han vred om tenningsnøkkelen med certet i lomma(Anne B. Ragde Berlinerpoplene 23 2004)
-
vi beundret motorsykkelgutta. De som var blitt 16 og hadde tatt sertet(Nationen 20.07.2007/13)