Det Norske Akademis Ordbok

sert

sert 
substantiv
BØYNINGet; sertet, sert
UTTALE[sært]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av sertifikat
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest i bestemt form
 førerkort
 | jf. lappen
SITATER
  • [han] trodde vel bare [Toyotaen] ville tusle og gå den dagen han vred om tenningsnøkkelen med certet i lomma
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene 23 2004)
  • vi beundret motorsykkelgutta. De som var blitt 16 og hadde tatt sertet
     (Nationen 20.07.2007/13)