centrecourt
substantiv
BØYNINGen; centrecourten, centrecourter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
centrecourten
ubestemt form flertall
centrecourter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[se´ntərkårt]
VARIANTcentercourt
ETYMOLOGI
fra engelsk centre court, center court, sammensatt av centre 'sentrum, midtpunkt' og court 'plass, bane'
BETYDNING OG BRUK
idrett
hovedbane på et større idrettsanlegg, især for tennis
SITATER
-
spanieren vant 7–6, 6–3 i to strake sett på centre-courten i Nice(Bergens Tidende 18.04.1992/15)
-
squash-senteret … er et gedigent anlegg med både utendørsbasseng, tennisbaner og en centre-court for squash(Bergens Tidende 28.04.1993/26)