cenakel
substantiv
BØYNINGet; cenakelet, cenakler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
cenakelet
ubestemt form flertall
cenakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sena:´k(ə)l]
ETYMOLOGI
via fransk cénacle, fra latin cenaculum 'spisesal', avledet av cena 'middagsmåltid'
BETYDNING OG BRUK
1
spisesal (især det rommet hvor Jesus og apostlene spiste
det siste måltidet)
2
overført, især om franske forhold
på 1800-tallet
litterært selskap
; litterær klikk