Det Norske Akademis Ordbok

cellulitt

cellulitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; cellulitten, cellulitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cellulitten
ubestemt form flertall
cellulitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[seluli´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk cellulite, avledet av cellule 'celle' med suffikset ite; jf. -itt
BETYDNING OG BRUK
1 
medisin
 betennelse i bindevev, spesielt i underhuden eller mellom organer
2 
ofte i flertall
 bulkete hud på fettrike steder, især lår og rumpe
 | jf. appelsinhud
SITATER
  • hun var gått til felttog mot cellulittene
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 94 1997)
  • cellulitter er normalt! Vi kaller dem smilehull
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Jenteboka 32 2019)
3 
medisin
 betennelse i hulrommene i tinningbenets øreknute