Det Norske Akademis Ordbok

cella

cella 
substantiv
BØYNINGen; cellaen, cellaer
UTTALE[se´l:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin cella; se celle
BETYDNING OG BRUK
arkeologi, arkitektur
 rom i antikt tempel hvor gudebildet stod oppstilt
SITAT
  • innenfor, og fritt bak søylene, ligger cellaen … Den er et lukket rom for det aller helligste: Gudestatuen
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 34 1995)