caucus
substantiv
BØYNINGen / et; caucusen / caucuset, caucuser 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
caucusen / caucuset
ubestemt form flertall
caucuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kå:´kəs]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk caucus, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
om amerikanske forhold
uformelt, privat og lokalt partimøte, hvor deltagerne
i forbindelse med forestående politiske valg drøfter kandidater, program
og taktikk
SITAT
-
13. mars … er det primærvalg i fem stater og caucus i fire andre(Dagbladet 1984/44/17/5)