Det Norske Akademis Ordbok

caucus

caucus 
substantiv
BØYNINGen / et; caucusen / caucuset, caucuser
UTTALE[kå:´kəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk caucus, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
om amerikanske forhold
 uformelt, privat og lokalt partimøte, hvor deltagerne i forbindelse med forestående politiske valg drøfter kandidater, program og taktikk
SITAT
  • 13. mars … er det primærvalg i fem stater og caucus i fire andre
     (Dagbladet 1984/44/17/5)