Det Norske Akademis Ordbok

kartong

kartong 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kartongen, kartonger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kartongen
ubestemt form flertall
kartonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kartå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk carton, fra italiensk cartone, av latin charta, gresk khartes 'papir, papyrus'; jf. kart
BETYDNING OG BRUK
tynn papp
; papp-papir
EKSEMPEL
  • lime fotografier på kartong i fotoalbumet
bokbinderfag
 bind av kartong eller papp rundt heftet bok
blad av kartong eller annet sterkt papir (med påklistret oppslag, tabell, arbeidstegning, riss e.l.)
; plakat
SITATER
  • svære hvide cartons og papirruller, indebærende en vidløftighed af udkast, tegninger, rids og overslag
     (Jonas Lie Faste Forland 86 1899)
  • opvarteren maatte gaa tilbage med sin karton og hænge den op igen
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 72 1903)
  • billedvevens utseende beror på kartongen, veverskens manipulering med innslagsgarnet og hennes tolkning av tegningen
     (Bjørg Kristiansen White Billedvev 5 1970)
  • på en stor hvit kartong krotet hun ned en beskjed
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
3.1 
malerkunst
 tegning som er utført på sterkt papir og tjener til forarbeid særlig for freskomaleri, glassmaleri eller mosaikkmaleri
SITATER
eske, beholder av kartong eller kraftig papp
EKSEMPLER
  • pakke flyttegods i kartonger
  • en kartong med sigaretter
  • en kartong med egg
SITATER
  • på Kastrup plukket han med seg … to kartonger Pall Mall uten
     (Morten Jørgensen Kongen av København 17 1997)
  • han drikker skummet melk fra kartongen
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
  • dritings på rød kartong
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
     | rødvin på kartong; jf. kartongvin