carrier
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; carrieren, carriere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
carrieren
ubestemt form flertall
carriere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ´r:iər]
ETYMOLOGI
fra engelsk carrier, avledet av carry 'bære, bringe,
frakte'
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen
motorkjøretøy eller fartøy til transport av tyngre våpen,
biler o.l.
SITATER
-
[avdelingen] kunne begynne overføringen av sine carriers og panservernkanoner på flåter(Aftenposten 1949/355/1/6)
-
carrier efter carrier forsvant gjennom [leir]portene med kanonene slengende efter(Aftenposten 1951/390/9/3)
2
sjøfart
lasteskip
; fartøy til bulktransport
| jf. bulkcarrier, sementcarrier
SITAT
-
verftet [skal] bygge de fem carrierne, som skal være på 23 500 tonn dødvekt(Arbeiderbladet 1969/18/5/5)