carport
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; carporten, carporter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
carporten
ubestemt form flertall
carporter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka:´rpårt]
ETYMOLOGI
fra engelsk carport, sammensatt av car 'bil' og port 'havn'; jf. engelsk airport 'lufthavn'
BETYDNING OG BRUK
åpen oppstillingsplass for bil, dekket av et tak og oftest
plassert inntil bolig, slik at man får en levegg
EKSEMPEL
-
carporten beskytter bilen mot regn og snø
SITATER
-
Einar kjørte bilen inn i carporten
-
carport og Mercedes … hver gang hun skulle hit hadde hun tenkt at søsteren levde slik plumpe studentrevyer karikerte nyrike