canzone
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; canzonen, canzoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
canzonen
ubestemt form flertall
canzoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kantså:`nə]
ETYMOLOGI
fra italiensk canzone 'sang', av latin cantio (genitiv cantionis) 'sang', avledet av canere 'synge'; jf. canzona, canzonetta, chansonette
BETYDNING OG BRUK
1
metrikk
lyrisk diktform av italiensk opprinnelse i jambisk versemål
SITAT
-
det sanneste og dypeste [Petrarca] noengang har sagt om seg selv er … fra canzonen Si è debile
2
musikk
lett, flerstemmig, verdslig italiensk sangform på 1500-tallet
(forløper for madrigal)
SITAT
-
de fire contadinaer danset videre nedover til kvidderet av en munter napolitansk canzone(A-magasinet 21.07.1927/9 John Grieg-Müller)
3
musikk
instrumentalform på 1500- og 1600-tallet (forløper for
fuge)
4
musikk
enklere lyrisk stykke