cantus
substantiv
BØYNINGen; cantusen, cantus 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cantusen
ubestemt form flertall
cantus
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra latin cantus 'sang', avledet av canere 'synge'
BETYDNING OG BRUK
1
musikk
melodiførende stemme i middelalder- og renessansemusikk
2
musikk
profan vokalkomposisjon (sang) fra samme tidsrom