cantilever
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ´ntilevər]
ETYMOLOGI
fra engelsk cantilever, av cant 'vinkel' og lever 'vektstang'
BETYDNING OG BRUK
teknikk
bjelke, utligger e.l. som er fastspent i én ende
; utkragning