Det Norske Akademis Ordbok

cannelloni

cannelloni 
substantiv
BØYNINGen; cannellonien, cannellonier
UTTALE[kanelå:´ni]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk cannelloni, flertall av cannellone, avledet av canna 'rør'; jf. kanal
BETYDNING OG BRUK
matlagning
 fylt stykke pastadeig