campus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; campusen, campuser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
campusen
ubestemt form flertall
campuser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ´mpus], [ka´mpus]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk campus, fra latin campus 'flat slette, åpen mark'
BETYDNING OG BRUK
utdanning
universitets- eller høyskoletilknyttet område (i USA også
skoleområde) med bygninger, park og idrettsanlegg for studenter og
ansatte
; universitetsområde
SITATER
-
sjelden eller aldri får et universitet en slik «campus» som her oppe(VG 1962/160/9/3)
-
når jeg snakker med professorene på campus, kan jeg ikke annet enn å tenke at de egentlig ikke er vise(Thomas Hansen En ambolt av en viss størrelse LBK 2003)
-
universitetet [hadde] levert store papirkonvolutter … med velkomstbrev, kart over campus og informasjon om forskjellige turer(Jenny Hval Perlebryggeriet LBK 2009)
-
bachelorene i barnevern og sosialt arbeid ved campus Alta omstruktureres fra å være heltidsstudium til å bli samlingsbasert(Finnmark Dagblad 25.01.2024/10)