camper
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; camperen, campere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
camperen
ubestemt form flertall
campere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kæ`mpər]
ETYMOLOGI
fra engelsk camper, avledet av camp 'slå leir'
BETYDNING OG BRUK
person som er på campingtur