Det Norske Akademis Ordbok

camembert

camembert 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; camemberten, camemberter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
camemberten
ubestemt form flertall
camemberter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamambæ:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter stedsnavnet Camembert; navn på fransk by (i Normandie) hvor osten opprinnelig ble fremstilt
BETYDNING OG BRUK
bløt fransk hvitmuggost, nå også produsert i andre land enn Frankrike
SITATER
  • [han] hidset sin betrængte fantasi med et glas Bual til camemberten
     (Øvre Richter Frich De knyttede næver 35 1911)
  • camembert i delikate trææsker
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 31 1915)
  • da snittene hadde gått et par runder og det nesten bare var stykker med camembert igjen, reiste Marius seg og klinket på glasset sitt
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 184 1997)