cambric
substantiv
UTTALE[ka´mbrik], [keimbrik]
ETYMOLOGI
via engelsk cambric, tysk Kambrik, fra nederlandsk kamerijk; til stedsnavnet Cambrai (nederlandsk Kamerijk), navn på byen hvor tøyet ble produsert; jf. kammerduk
BETYDNING OG BRUK
tettvevet, fintrådet bomulls- eller linstoff
; kammerduk
| jf. batist
SITATER
-
[fruene anno 1920] holder sig til cambric og stout [når det gjelder undertøy]
-
vår barndoms skjorte var i cambric(Aftenposten Aften 06.05.1993/13)
-
hun [tok] på seg underklærne. Nystrøken og glatt cambric sval mot lemmene(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)