camber
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; camberen, cambere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
camberen
ubestemt form flertall
cambere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ka´mbər]
ETYMOLOGI
fra engelsk camber 'bue; hvelving', fra gammelfransk cambre, avledet av cambrer 'bøye, bue'
BETYDNING OG BRUK
skråstilling av bils hjul, slik at det i forhold til loddlinjen
heller utover (positiv camber) eller innover (negativ camber)
SITATER
-
Dagbladet 1970/131/13/5
-
foran hvert løp tester vi ulike typer dekk, dempere, stag, høyder, vinkler, camber(Dagbladet 10.08.2002/11)