Det Norske Akademis Ordbok

camauro

camauro 
substantiv
BØYNINGen; camauroen, camauroer
UTTALE[kamao´ro]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk camauro, trolig fra middelalderlatin camauru, camaurum, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
rød fløyelslue med hvit kant, brukt av paven
SITAT
  • camauroen har blitt brukt av paver til alle tider
     (vl.no (Vårt Land) 19.04.2007)