camauro
substantiv
BØYNINGen; camauroen, camauroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
camauroen
ubestemt form flertall
camauroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kamao´ro]
ETYMOLOGI
fra italiensk camauro, trolig fra middelalderlatin camauru, camaurum, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
rød fløyelslue med hvit kant, brukt av paven
SITAT
-
camauroen har blitt brukt av paver til alle tider(vl.no (Vårt Land) 19.04.2007)