calendula
substantiv
BØYNINGen; calendulaen, calendulaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
calendulaen
ubestemt form flertall
calendulaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kale´ndula]
ETYMOLOGI
fra latin calendula, avledet av calendae 'første
dag i måneden'; betegnelsen viser til at planten blomstrer
flere ganger i løpet av sommerhalvåret
BETYDNING OG BRUK
botanikk