cachaça
substantiv
BØYNINGen; cachaçaen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cachaçaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kaʃa´s:a]
ETYMOLOGI
fra portugisisk cachaça, av uviss opprinnelse; formen acachaça enten
dannet til brasiliansk-portugisisk acachaçar 'tilsette cachaça; drikke seg full' eller resultat av en sammentrekning med bestemt artikkel a
BETYDNING OG BRUK
brasiliansk brennevin (rom) laget av sukkerrør
SITATER
-
alle [i kneipen] drak acachacas
-
en levemann og fittetjuv fra Rios bakgater som tilbrakte de tropiske nettene med groupies og cachaça(Klassekampen 04.06.2014/12)