cabaletta
substantiv
BØYNINGen; cabalettaen, cabalettaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
cabalettaen
ubestemt form flertall
cabalettaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kabale´t:a]
ETYMOLOGI
fra italiensk cabaletta, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
musikk
kort arie med repetisjonsdel som kan utbroderes av sangeren