Det Norske Akademis Ordbok

bøvel

bøvel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bøvelen, bøvler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøvelen
ubestemt form flertall
bøvler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø´v:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig omdannelse av bøddel; jf. svensk bövel
BETYDNING OG BRUK
1 
bøllete, hardhjertet person
SITAT
  • kapteinen var en bøvel – han skjelte og smelte i tide som utide
     (Alfred Hauge Landkjenning 202 1964)
2 
i eder, kraftuttrykk
 djevel
SITATER
  • nu ga vi bøvelen i jakta både bikkja og jeg
     (Nasjonalbladet 06.12.1924/5)
  • å, dra til bøvels med den spyttslikkeren
     (Magasinet for alle 1967/nr. 37/50 Nils Kvilekvål)
  • hva bøvelen hadde du på kirkegården å bestille nattestider?
     (Hans Børli Smykket fra slagmarken 64 1992)