Det Norske Akademis Ordbok

bønnfalle

bønnfalle 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbønnfallelse, bønnfalling
verbalsubstantiv
bønnfallelse, bønnfalling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
tilbakedannelse til eldre adjektiv bønnfallen 'ivrig til å be'
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
 be ydmykt og inntrengende
SITATER
  • den gangen bønnfalt jeg Herren
     (5 Mos 3,23)
  • jeg har tryglet, jeg har bønfaldt
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 33 1873)
  • [jeg] bønfaldt ham om at give mig mit barn tilbage
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 132 1874)
  • [jentungen] bad og bønfalt ham om å frelse henne
     (Regine Normann Nye eventyr 118 1926)
  • hans øine flakket bønnfallende om fra den ene til den annen
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 60)
  • jeg vil anmode dere, eller: jeg vil bønnfalle dere om ikke å bli redde
     (Tomas Espedal Gå 101 2006)
  • jeg bønnfalt doktoren om å sette flere sprøyter, men han sa han frykta for å gjøre barnet til morfinist
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her 125 2007)
  • Jens Stoltenberg … bønnfaller LO om å mobilisere før valget
     (aftenposten.no 04.05.2013)