bølle
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bøllen / bølla, bøller 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bøllen / bølla
ubestemt form flertall
bøller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bø`l:ə]
ETYMOLOGI
fra dansk bølle; etter navnet på en forening av læregutter i København, Bøllesjakket 'Bøllemose-foreningen' dannet 1885, (som snart ble oppfattet som 'foreningen
av bøller') idet medlemmene om søndagene dro ut til
stedet Bøllemose og oppførte seg brutalt og pøbelaktig
BETYDNING OG BRUK
muntlig
uvøren og hensynsløs person
| jf. fartsbølle
SITATER
-
en bølle på motorsykkel kjørte … igår eftermiddag på en 60 år gammel dame i Bygdøy allé … og stakk av efterpå(Aftenposten 1955/417/1/2)
-
han er en primitiv bølle, kompleksfylt og uberegnelig
-
en bråkete bølle som ingen fordrar(Ingvild H. Rishøi Pling i bollen 41 2011)
-
[han har] vist at han har en annen side som menneske enn den flåkjeftede bølla(Jon Michelet Skogsmatrosen 223 2012)