bægje
substantiv
BØYNINGen; bægjen, bægjer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bægjen
ubestemt form flertall
bægjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bæ:`jə]
ETYMOLOGI
til bægje; grunnbetydning 'noe som stenger eller står i veien'
BETYDNING OG BRUK
1
hindring, stengsel (som leder bort fra noe)
2
lavt steingjerde lagt skrått ut fra en overdekket reingrav
for å hindre reinen i å gå utenom graven