Det Norske Akademis Ordbok

bår

bår 
substantiv
BØYNINGen; båren, bårer
UTTALE[bå:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med båre; jf. også bør
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 redskap til å bære tunge ting på
; båre
 | jf. bærebør
SITAT
  • folk, som døde vinterstid, stod paa baar, til sommeren kom
     (Jacob B. Bull Jutulskaret 101 1909)
2 
trillebår
SITAT
  • frem og tilbake fløi svette, hujende karer og trillet trillebører … Saa tømte de baarene, saa der ramlet hele stenskred nedover bratte skraaningerne
     (Ove Arthur Ansteinsson Sædejorden 92 1923)