Det Norske Akademis Ordbok

byssegutt

byssegutt 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
sjømannsspråk
 gutt som arbeider som medhjelper i bysse
 | jf. messegutt
SITATER
  • [jeg] bad byssegutten Moses bringe teen og det ristede brødet opp i bestikklugaren akterut
     (Jens Bjørneboe Haiene 35 1974)
  • [han] ble således fast byssegutt, dekksgutt, smører
     (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)