byssegutt substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en BETYDNING OG BRUK sjømannsspråk gutt som arbeider som medhjelper i bysse | jf. messegutt SITATER [jeg] bad byssegutten Moses bringe teen og det ristede brødet opp i bestikklugaren akterut (Jens Bjørneboe Haiene 35 1974) [han] ble således fast byssegutt, dekksgutt, smører (Halvard Foynes Det begynneraktige ved mennesket LBK 2001)
