byrten
adjektiv
UTTALE[by`rt(ə)n]
ETYMOLOGI
trolig perfektum partisipp av dialektalt byrte (seg) 'briske seg, kjekke
seg', av norrønt birta 'lyse opp; gjøre kjent'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
utfordrende
; hoverende
SITAT
-
[hesten] sprang længe i snirkler kring ham, uten at syne sig, og støtt gjallet den byrtne gremjen