Det Norske Akademis Ordbok

byrten

byrten 
adjektiv
BØYNINGbyrtent, byrtne
UTTALE[by`rt(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig perfektum partisipp av dialektalt byrte (seg) 'briske seg, kjekke seg', av norrønt birta 'lyse opp; gjøre kjent'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 utfordrende
; hoverende
SITAT
  • [hesten] sprang længe i snirkler kring ham, uten at syne sig, og støtt gjallet den byrtne gremjen
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 130 1911)