butung
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; butungen, butunger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
butungen
ubestemt form flertall
butunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`toŋ]
ETYMOLOGI
avledet av norrønt butr 'kort, avhugget stykke av trestamme, kubbe'; se butt; betegnelsen viser til
fiskens butte hale
BETYDNING OG BRUK
dialektalt