Det Norske Akademis Ordbok

butelje

butelje 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; buteljen, buteljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buteljen
ubestemt form flertall
buteljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bute´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bouteille 'flaske', av middelalderlatin buticula, diminutiv til butis, buttis 'en type kar'; samme ord som bøtte; jf. buttel; til dels etter svensk butelj, av samme opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
 (kulerund eller sylindrisk) glassflaske
SITATER
  • mellem sengen og hylden opdagede jeg nogle flasker, simple bouteiller
     (Jonas Lie Den Fremsynte 11 1873)
  • vin og champagne, som blinked fra buteljerne ned i tunge, slebne glas
     (Thomas Krag Ada Wilde 109 1896)
  • «Sjampis!» ropte Børson. «Tre buteljer sjampis!»
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 180 1920)
  • hist og her gik en butelje omkring
     (Johan Bojer Samlede verker IV 121)
  • han graver [halvflasken] fram, får korken opp, setter den vesle buteljen for munnen
     (Johan Bojer Vår egen stamme (1960) 8)
  • 1765. Produksjon begynt [ved Hadeland Glassverk] av flasker, buteljer, apotekerglass, fiskekavler
     (Inger Marie Lie Hadelandsglass 1850–1900 79 1977)
     | jf. fiskekavel
  • så satt de utenfor ved døråpningen med hver sin gode sigar og med en butelje med skarpt som de tidvis tok en slurk av
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)