Det Norske Akademis Ordbok

buste

buste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLbustet, bustet, busting
preteritum
bustet
perfektum partisipp
bustet
verbalsubstantiv
busting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bust
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
buste seg (til)
1 
gjøre håret sitt bustete
  • gutta var så elegante og velfriserte at de ikke turde bevege seg, av redsel for å buste seg til
     (Nils Johan Ringdal Lystens død 15 1991)
2 
om hår
 komme, ligge i uorden
; stå opp som bust
buste noen (til)
gjøre bustete, uordentlig (på håret)
  • Kjersti … buster til håret hennes
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)