Det Norske Akademis Ordbok

buskap

buskap 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; buskapen, buskaper
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buskapen
ubestemt form flertall
buskaper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu:`skap]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bu med suffikset -skap; jf. islandsk og færøysk búskapur 'husholdning'
BETYDNING OG BRUK
besetning av storfe og/eller småfe på en gård
; bøling
SITATER
  • dersom noen dreper andres buskap eller skamfarer den, skal eieren av buskapen stevne til herredsting innen tre netter
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 129 2024)
  • gillt huus, vakker buskab
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 204)
  • gårdsrummet var nu fuldt af buskapen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 358)
  • han hadde ansvaret for buskapen på båsen
     (Ailo Gaup Natten mellom dagene LBK 1992)
  • her og der finner de fruktbart land og lar buskapen gresse
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)