Det Norske Akademis Ordbok

burkete

burkete 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLburkete
flertall
burkete
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu`rkətə]Uttale-veiledning
VARIANTburket
ETYMOLOGI
trolig avledet med suffikset -ete av dialektalt burk, av norrønt buðkr 'dåse, eske'; jf. svensk burk; jf. vanligere dialektalt adjektiv burken
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, særlig om person eller dyr
 undersetsig
; grovbygd
SITAT
  • burket og bred og flat i kroppen
     (Magnhild Haalke Åkfestet 75 1936)