Det Norske Akademis Ordbok

burgunder

Likt stavede oppslagsord
burgunder 
substantiv
BØYNINGen; burgunderen, burgundere
UTTALE[burgu´ndər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av stedsnavnet Burgund (senlatin Burgundia, fransk Bourgogne, tysk Burgund), navn på landskap i Øst-Frankrike; jf. tysk Burgunder
BETYDNING OG BRUK
1 
historie
 medlem av germansk folkestamme som på 400-tallet e.Kr. slo seg ned i Bourgogne (tidligere Burgund)
SITATER
  • gisler … samles fra alle de riker som Attila har undertvunget, Hagen fra frankernes, kongedatteren Hildegunn fra burgundernes, og Walther fra vestgoternes
     (Lorentz Eckhoff Adelsmannen 27 1938)
  • brukt synekdokisk
     
    [de moderne] skjønte ikke at bysantineren, burgunderen og sieneseren på 12- og 1300-tallet kanskje har hatt andre mål enn å gjengi virkeligheten i vår moderne forstand
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 51 1956)
2 
person som bor i og/eller er fra Bourgogne
3 
ønologi
 vin fra Bourgogne
; burgundervin
SITATER
  • hun var tørst og trodde, at Burgunder var en let vin
     (Rudolf Muus Blant Kristiania-vampyrer 78 1918)
  • han hadde tatt med et stykke indrefilet og en flaske burgunder
     (Johan Borgen De mørke kilder 125 1956)
  • mange av de store burgundere kan godt drikkes nokså kalde
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 32)
  • farvel til pjolter og sigar, til burgunder og årgangschampagne
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 14 1996)
4 
dyprød farge (som den røde burgundervinens)
; burgunderrød farge
SITATER
  • [himmelen har] fått et ubestemmelig skjær av fiolett og burgunder
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
  • på kjøkkenbenken står en vase peoner, noen sart rosa, de fleste dyp burgunder
     (Pia Edvardsen En velskapt pike 173 2024)