buntmaker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; buntmakeren, buntmakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
buntmakeren
ubestemt form flertall
buntmakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´ntmakər]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk buntmaker, av bunt 'pelsverk', opprinnelig substantivering av adjektivet bunt 'brokete' og -maker
BETYDNING OG BRUK
person som har til yrke å tilberede og handle med pelsvarer
SITATER
-
[han] arbeidet som buntmaker og bragte det så vidt som til å bli pelshandler(A-magasinet 13.07.1929/2)
-
som håndverkere var jødene kjent som vevere, fargere, buntmakere og smeder(Christine Amadou Bysantinerne 145 2025)