bunner substantiv BØYNINGen; bunneren, bunnere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall bunneren ubestemt form flertall bunnere UTTALE[bu`n:ər] ETYMOLOGI avledet av bunn med suffikset -er BETYDNING OG BRUK skofabrikkarbeider som har med påsetting av såle og hæl å gjøre
