bungle
verb
BØYNINGbunglet, bunglet, bungling 
preteritum
bunglet
perfektum partisipp
bunglet
verbalsubstantiv
bungling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`ŋlə]
ETYMOLOGI
avledet av dialektalt bungel 'bulk'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
krasje (så det blir bulk)
; bulke
SITAT
-
han hadde vært uheldig og fått for mye på en kortkveld og bungla inn høyresida på heimturen