bune
substantiv
BØYNINGen; bunen, buner 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bunen
ubestemt form flertall
buner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:`nə]
ETYMOLOGI
av norrønt Boðn 'navn på et kar til å ha skaldedrikken i'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt, om eldre forhold
stor kurv eller trebeholder
SITAT
-
tilsi alle som hadde hest og boner å møte fram til kjørsel