Det Norske Akademis Ordbok

bumler

bumler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bumleren, bumlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bumleren
ubestemt form flertall
bumlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo`mlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bummler, avledet av bummeln i betydningen 'gå og drive' eller av bummeln (gehen); se bumle; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ranglefant
; dagdriver
SITATER